Sábmie Ovttastuvvon Siiddat

Dát lea lávdeteaksta. Ii galgga šaddat čájálmassan. Galgá lohkkojuvvot jitnosit joavkkus. Girjjis logat aiddo mo dan sáhtát dahkat. Dáinna dáiddafágalaš buktagiin máhccá Juho-Sire álgoteáhterii mii lei oktasaš njálmmálaš muitalandáidu. Eat leat oaidnán eará dakkár girjjiid ovdal. Ulbmil dáinna girjjiin lea fidnet olbmuid ovttas lohkat historjjá Sabmie Ovttastuvvon Siiddaid birra, ja várra vel ođđa bihtážiid čállit maid dušše sin joavkkus de dovdet. Dáinna geahččala Juho-Sire váikkuhit sihke teáhtera dekoloniseremii ja geavahit teáhtera reaidun dekoloniseret máilmmi.

Dette er en scenetekst. Den skal ikke settes opp. Den skal leses høyt i fellesskap. I boka finnes du oppskrift på hvordan det kan gjøres. Med denne kunstfaglige publikasjonen vender Siri Broch Johansen tilbake til urteateret som kunsten å fortelle fram en historie i fellesskap. Vi har ikke sett noen andre bøker i akkurat denne sjangeren før. Målet med boka er å få grupper av folk til å lese fram historien om Sabmie Ovttastuvvon Siiddat i fellesskap, og kanskje skrive noen nye scener som bare de kjenner. Dette er både et forsøk på å bidra til å dekolonisere teateret, og på å bruke teater til dekolonisere verden utenfor.